la oss ta det fortløpende.
-joakim kom hjem fra militæret
-jeg strevde meg i hel for å bestå alle eksamener i mai.
jeg besto alle, men gikk ned i snitt, å få nytt vitnemål var MYE vanskeligere enn jeg hadde fått høre og det var et stort problem for jåttå vgs å gi meg dette, selv om det var deres ansvar. men dagen før ettersendin gs papirene skulle sendes inn fikk jeg endelig kompetansebeviset i posten og fikk sendt alt inn i tide, selv om det står at jeg har en 3 i engelsk skriftlig når jeg har 4. det skal jeg få rettet når skolen begynner igjen, stakkars dama på jåttå vgs, tenkte hun skulle få litt fri før hun begynte å streve igjen..
-30. juni var siste dag i ganddal barnehage, jeg gråt en skvett og to den dagen, heldigvis hadde jeg klart å få meg en sommer jobb så jeg fikk andre ting å tenke på, jobber nå som ferie vikar på lura bo og aktivitetssenter. det er en grei jobb..
-søndag 19 juli 01.00 fikk jeg en e-mail der det stod at jeg kom inn på barnevern på universitetet i stavanger dette var en utrolig lettelse for meg fordi jeg var så sikker på at jeg ikke kom til å komme inn i år... jeg la meg til å sove med et lett hjerte eg ett smil om munnen. klokken 09.30 våknet jeg lettet og glad klar for en dag med feiring. jeg ringte joakim, han spurte om han hadde drømt inatt om at jeg hadde ringt å sagt at jeg kom inn i stavanger, men det hadde jeg jo ikke.
jeg var på vei ut i bilen da jeg fikk en ny telefon på linjen. denne telefonen ødela resten av dagen og uken som kom og den påvirker meg enda. den vil være i mitt minne gjennom resten av livet vil jeg tro. gleden jeg hadde ble borte overskylt av en utrolig sorg da jeg fikk høre lene's stemme si at eli var druknet, at hun hadde vert på ferie, men var blitt tatt av stømmen. jeg visste ikke hva jeg skulle si og vi bare la på. jeg knakk sammen i mamma's armer, resten av dagen føle jeg meg som en sombi jeg bare eksisterte bare gikk på "må få". jeg kom på jobb dagen etter traff på hege, jeg bare visste hun hadde fått nyhetene hun også den uka preget oss med sorg og ting gikk sakte ting ble bare gjort, det var som om jeg sto utenfor meg selv.
begravelsen kom fredag klokken 12. det var så fullt, hadde ikke trodd noe annet. eil var en person som påvirket de hun møtte enten hun mente det eller ikke og jeg kjenner ingen som kunne si et stygt ord om henne. eil var og er en fasntastisk person og hun vil leve evigt i våre minner! dette hørtes utrolig klisje aktig, men sånn er det. det jeg nå forteller er helt sant, dere vil kanske ikke tro det dere som ikke var det men: på dagen av begravelsen var det fin sol. vi gikk inn i kirken og ting var slik det pleier å være etter dette gikk vi ned til kirke gården det ble sagt noen ord og jord ble kastet på kisten. her kommer det utrolige liksom i en film, da kisten ble senket ned i jorden beghynte det å reine og før kirten traff bunn datt regnet ned, sammen med tårene til forsamlingen. jeg måtte nesten smile, hvis eli hadde vert der hadde hun nok sagt det var nesten som i en bok, hun hadde ligt den detaljen tror jeg.. forresten eil: "eg tror ikkje eg fekk sagt det men eg har slutta å røyga å eg komm inn på barnevern å ting e bra. eg savne deg!"
nå skal jeg snart på jobb og om fire dager reiser jeg på ferie det blir helt utrolig deilig! jeg og joakim reiser først en uke til østlandet til familie og venner så reiser vi en "helg" til paris (jeg gleder meg) så blir vi hjemme ei natt før vi reiser på sommercamp med intro til finnøy. så blir det en hviledag før jeg begynner på:
barnevernespedagog på universitetet i stavanger 18 august 09.
dette er mitt liv som meg, og hvem eller skulle jeg være?