meg..

Eg kjenne d i pusten.
Nå knekke eg sammen.
Nå komme lysten.
Eg ser ner på armen.
Der dryppe blod, det kan eg se.
Eg begynne å grine.
Meg kan høre meg le.

Ka e d så skjer?
Kem jørr dette her?
D e ikkje meg.
Dette ville eg ikkje jort.
Men alt d eg ser nå,
D e bare sort.

Eg må gjør det igjen.
Eg finne en penn.
Eg rispe å ser.
Det e verre dette her.

Nå begynne smerten å gå øve.
Eg må slutta dette tøve.
Nå e d bare å gjemme armen.
Så kan ingen denne se harmen.


dette diktet var et av de første diktene jeg har skrevet. som dere sikkert ser handler det om selvskadeing, og de fleste har sikkert lagt merke til mine arr på armen, dette skrev jeg kansje et halvt år etter mitt siste kutt. da trengte jeg å sjule det jeg hadde gjort for å beskytte meg selv fra det. men nå er jeg fri fra det og kan se på det selv og fortelle om det til andre som ser det, det at jeg legger ut dette på bloggen min er vel kansje et bevis på det.